Min elsk som ble til hat, eller?!

I dag; lang skoledag, trening, også denna bussen hjem da, uff, for et styr. Var egentlig ganske så fornøyd med bussene her helt til i dag. De fleste vil vel si at det er ganske så rart, men ja, jeg liker vel å sitte på buss, selv om den stopper hver tiende meter, det lukter møkk, fyllikker som liker oppmerksomhet og lukter skikkelig vondt, og ja SKIKKELIG vondt, trangt, dårlig luft osv..og ja, nevnte jeg at de aldri kommer når de skal, så har vel ingen anelse om når de egentlig går. Men jeg har ikke vært vant til dissa kollektivgreiene før, så synes alltid det har vært koselig og ja, faktisk litt avslappende.. til i dag... Jeg, glad og fornøyd som jeg var fordi jeg hadde funnet ut at de har Pizza Restaurante her i Dublin tuslet ut av butikken og inn på bussen. Stod trøkt inni der, og krysset fingrene for at den stoppet når man trykker stopp, noe den ikke alltid gjør her desverre. Men joda i dag stoppet den, og jeg kjempe meg igjennom folkemengden for å komme meg ut. Stine hopper ut glad og fornøyd og døra lukkes forann meg. Skriker desperat STOPP, men neida, da var det for seint!!! Måtte gå fra det neste busstoppet og mitt hat til kollektivtrafikk kom inn i mitt hjerte!